Helge Haugsgjerd ART

Etterkrigstider og fortsatt formalisme

Årene etter krigen var den perioden da det nonfigurative maleriet omsider brøt fra i Norge. Det var imidlertid ikke akademiets lærere som brakte disse impulsene. Akademiet var fortsatt preget av en tro på den formalistiske estetikk som hadde festet seg i mellomkrigstiden og som hadde rot en abstrahert, senkubistisk figurativ tradisjon. Det var de unge selv som kjempet fram det nye – mer, eller helst mindre, hjulpet av sine lærere.

I det første etterkrigsåret hadde akademiet over 100 elever. Departementet gikk med på å opprette et nytt professorat i maleri, og Matisse-elven og «freskobroren» Per Krohg ble ansatt i 1946. Jean Heiberg holdt stand fram til 1955, men Revold sluttet etter 21 år i 1946. Han ble etterfulgt av Aage Storstein. Disse tre professorene representerte en sjeldent høy kompetanse vedrørende maleriets formale verdier. Per Krohgs kunst øser av en stor fantasirikdom paret med ukonvensjonelle synspunkter og friske kunstneriske grep, mens Storstein var billedbyggeren framfor noen, og med en utpreget intellektuell holdning til det å skape kunst. Alexander Schultz ble professor i 1955 og satt til 1965. Han ble en overgangsskikkelse og brobygger mellom de ulike syn som hersket i disse årene da det informelle – eller nonfigurative – maleriet kjempet seg fram i Norge.

Statens kunstakademi Wikipedia

 

Fra Kunstakademiet   Tidlig 1900 - tall